Jeg kjører på "rett fra levra" i dag fordi jeg har blitt minnet på at avstanden mellom hva vi VIL, faktisk FÅR til og egentlig TRENGER. Den avstanden kan virke laaaang. Og ikke bare det! Jepp, det kan absolutt være 3 HELT ulike ting! Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen?
I løpet av dette året så har jeg vært på det jeg trodde skulle bli en spennende reise ... Og vet du hva? Det har det blitt! Faktisk i overkant med spenning over lengre perioder enn forventet! 🥲
Noe som har vekket en lengsel etter noe helt annet og reisen har blitt mer en søken, enn en destinasjon. En søken etter svar på ting jeg har lurt på ift. både egen coaching- og kurs virksomhet, men enda mer ift. meg selv.
Hva VIL jeg? Hva FÅR jeg? Og hva TRENGER jeg?
Og HVORDAN i all verden gjør jeg ALT det i praksis? Tar de gode valgene og står i konsekvensene de får ... Fordi når vi starter med noe så VIL det blir konsekvenser. Og ja, noen av de blir gode resultater mens andre kan være mer tvilsomme foreløpig.
Jeg trodde jeg ville har mer spenning og fart!
Jeg ville absolutt kunne hjelpe flere fordi jeg vet det er et enormt behov for å lære mer om kropp og sinn. Hjernen og hjertet vårt, og det å kunne leve ut sitt potensial, drømmer og de viktigste tingene i livet! Hvordan vi kan "rocke" hverdagen på jobb, skole eller hjemme.
Også hadde jeg ikke peiling på hvordan jeg skulle gjøre dette i praksis. Ikke fordi jeg ikke har prøvd før ... Det har jeg! Trust me! Både hardt og veldig lenge.
PS - Jeg kan bli utrolig "kreativ" når det kommer til å finne muligheter som mer eller mindre passer til en løsning jeg enda ikke vet om funker. Kan også bli dritgo på å utsette det uunngåelige, og FÅR da mer av det samme. Og dermed ikke det som faktisk er det jeg egentlig TRENGER.
Ikke gi opp!
Om du henger med enda, så vit at jeg er imponert! 😍
Vi har bare noen få sekunder til å få oppmerksomheten vi ønsker fra andre, så ja da. Presset har blitt helt vannvittig ift. tid. ALT skal liksom skje så ... fort! Og hvis vi ikke FÅR det vi tror vi VIL innen 2-5 sekunder, så er det for sent! Da er løpet kjørt og det oppstår fullstendig kaos i topplokket!
Konstante endringer eller trygghet?
Jeg opplever at jeg har blitt skikkelig lei av krav til fart, spenning og resultater! Det er sååå mye som skjer utenfor min kontroll og påvirkning rent politisk, økonomisk, samfunnsmessig og rent teknisk med AI (kunstig intelligens) og SoMe at jeg kjenner jeg blir "litt" stresset fordi jeg blir hengende litt etter. Og det liker jeg absolutt ikke! 🥵
Systemet mitt får så mye å forholde seg til at jeg får trøbbel med å klare det, rett og slett!
NB! - Ikke fordi jeg er for gammel, for dum eller ikke flink nok. Rett og slett fordi jeg tror jeg er skapt for noe annet og hjernen min trenger litt "hurtighetstrening" slik at den kan følge tempoet til mine omgivelser.
Også har jeg jo en plikt til å følge litt med, da. Gi min stemme når det er tid for å velge enten det er politiske valg eller små og store valg i egen hverdag. Som voksen så er det både mitt ansvar og en plikt også av hensyn til felleskapet.
Samtidig så har jeg egentlig nok med min lille verden av mennesker som jeg trenger og som trenger meg. Og der dukker det da opp et skikkelig indre dilemma.
Kjenner du deg igjen eller er det bare meg?
Hvordan balansere egen trivsel, velvære og helse i møte med kontante endringer?
Jeg tenker ut fra den søken jeg er på så langt at noe av dette starter med å identifisere egne behov. Likeledes ta en titt på min identitet og hvem jeg ønsker å være kontra hvem jeg har blitt "fortalt" eller selv trodd at jeg "må" være.
Så hvis du spør deg selv:
Hvem vil du være i møte med andre som menneske? Foreldre? Leder?
Kollega? Venn? Kjæreste?
Venn?
Hva med hvem du vil være i møte med deg selv?
Du kan starte her:
Kanskje har du noen mennesker som har gjort en forskjell og vært der for deg?
Sett deg, forstått og bare sittet i stillhet sammen med deg når du har hatt det vanskelig? UTEN å si ett eneste ord, men tålt at du hadde det vondt. Du vet hvilke egenskaper de viste deg, ikke sant?
De som tok den vanskelige samtalen eller sa deg imot. Hva gjorde det for og med deg?
Kanskje du vil være den favoritt sjefen eller læreren du hadde? Ja, da handler det om å finne ut av hvordan du kan få til det, ikke sant?
Vil du være den mamma`n eller pappa`n du hadde eller ikke hadde? Da handler det om å finne ut av ditt "hvordan" fordi da har du allerede funnet ut av ditt "hvorfor".
Tjas, kav og mas!?
Jeg tror vi ofte kaver med å holde oss selv litt tilbake vs. at vi gir oss selv rom til å være den vi er ment til. Være tilstede her og nå, og LEVE.
Også tror jeg også at det handler om å trene seg AV med fortalte eller tillærte vaner, FØR vi kan lage nye vaner som gjør at vi kommer PÅ inni oss selv.
Har du kommentarer eller lyst til å dele mine tanker med flere, så vit at jeg er takknemlig. Deling er gull når det skjer i trygge settinger og med et ønske som kommer fra hjertet.
Kanskje har du venner du også ønsker skal få mine tips og tanker? Jeg er takknemlig om du deler eller ikke. Vit det.
Gode tanker fra meg,
May Britt
